Generelt om prostatakreft

Prostatakreft er en sykdom som innebærer atkreft blir utviklet i prostata. Prostata heter blærehalskjertelen på norsk. Som navnet tilsier, ligger kjertelen i overgangen mellom blæren og urinrøret hos mannen. Dens hovedoppgave er å hjelpe til med å holde sæden flytende. Kjertelen vokser gjennom hele livet, og etter hvert som du blir eldre, kan du begynne å merke symptomer fra denne veksten.

Kreft betyr at noen celler øker unormalt. Det har sin bakgrunn i genetiske forandringer, mutasjoner, i cellene. De endrete cellene kan spre seg til andre deler av kroppen, spesielt skjelettet og lymfekjertelen og danne såkaltemetaster. Prostatakreft kan være smertefullt og kan skape problem med ereksjon og urinering.

Prostatakreft kan kun ramme menn, og det er mest vanlig blant de over 50 år. Hos menn er det den vanligste krefttypen med over 4000 tilfeller i året, ca 24% av alle nye kreftformer blant menn. Økningen i 2008 var på ca. 20%. Det var rundt 1000 som døde av prostatakreft i 2008, primært fordi kreften sprer seg til skjelettet. Det er også mange som får prostatakreft som ikke får et symptom, ikke får noen behandling og dør av andre årsaker. Det finnes ingen kjent metode å forhindre at prostatakreft oppstår, men genetiske faktorer og diett synes å ha en betydning. Prostatakreft øker raskt og følger vestlig levesett. Det er sannsynlig at en miljøfaktor er medvirkende årsak. Hormonbehandling av protstakreft bremser utviklingen i mange tilfeller, men dødeligheten av hjerte- og karsykdommer øker vesentlig.

En diett, som inneholder mye dyrisk fett og lite frukt, grønnsaker og fisk, kan skape økt risiko for prostatakreft.

Symptomer på prostatakreft

Normalt forårsaker prostatakreft ingen symptomer innen svulsten sprer seg utenfor prostata.

Prostatakreft oppdages vanligvis gjennom en undersøkelse av kroppen eller av en blodtest hvor man undersøker spesielt mot prostatakreft. Mistenkt kreft bekreftes senere gjennom undersøkelse av vevsprøver i mikrioskop.

Prostatakreft kan behandles med kirurgisk inngrep, strålebehandling, hormonbehandling, cellegift eller kombinasjon av flere behandlingsformer. Ved Radiumhospitalet har de en operasjonsrobot som brukes ved prostatakreftoperasjoner. Ved bruk av en slik robot reduseres liggetida på sykehuset fra en uke til et par dager, og rehabiliteringstida er kortere etterpå.

Menn bør ta en prostatasjekk dersom en ofte må på toalettet, har smertefull eller treg vannlating eller har mistet vekt uten at de vet hvorfor.

Det har vært problemer med inkontinens og impotens i forbindelse med prostatakreft. Med en operasjonsrobot går ikke disse problemene ned.

Hvordan behandle prostatakreft?

Det finnes forskjellige måter å behandle prostatakreft på. Nedenfor nevnes noen av dem:

• Fjerne hele prostatakjertelen ved operasjon. Dette kan gjøres på tre måter: åpen kirurgi, kikkhullsteknikk (laparaskopi) og robotstyrt laparoskopisk teknikk. Det er ingen sikker forskjell på disse metodene når det gjelder komplikasjoner eller sannsynlighet for at kreften er fjernet.
• Strålebehandling, hvilket kan gis som konvensjonell («utvendig») stråling alene eller i kombinasjon med brachyterapi, der det føres inn småradioaktive «frø» i prostatakjertelen som bestråler der vi ønsker det mest.
• Kryoterapi - frysebehandling - som fortsatt regnes som eksperimentell behandling, da man ennå ikke har sikre resultater.
• Aktiv overvåking kan benyttes hos pasienter med «snill» kreft, og innebærer at pasienten følges nøye uten behandling, og behandles hvis det er tegn til utvikling av sykdommen. Ved spredning utenfor selve kjertelen brukes hormonbehandling, som kan få kreften til å ligge uvirksom i måneder, og hos noen i mange år. Har kreften spredd seg til skjelettet, benyttes smertebehandling i form av strålebehandling eller medikamenter, og i tillegg medisiner for å bygge skjelettet opp igjen.

Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål i forbindelse med prostatakreft. Derfor er det behov for enda flere ressurser til forskning som kan gi sikrere svar.